Українська та зарубіжна поезія

Вірші на українській мові






Cleanness

Clannesse who so kyndly cowþe comende
& rekken vp alle þe resounz þat ho by rit askez,
Fayre formez myt he fynde in for[þ]ering his speche
& in þe contrare kark & combraunce huge.
For wonder wroth is þe Wyþat wrot alle þinges
Wyth þe freke þat in fylþe foles Hym after,
As renkez of relygioun þat reden & syngen
& aprochen to hys presens & prestez arn called;
Thay teen vnto his temmple & temen to hym seluen,
Reken with reuerence þay rychen His auter;
þay hondel þer his aune body & vsen hit boþe.
If þay in clannes be clos þay cleche gret mede;
Bot if þay conterfete crafte & cortaysye wont,
As be honest vtwyth & inwith alle fylþez,
þen ar þay synful hemself & sulped altogeder
Boþe God & His gere, & hym to greme cachen.
He is so clene in His courte, þe Kyng þat al weldez,
& honeste in His housholde & hagherlych serued
With angelez enourled in alle þat is clene,
Boþ withine & withouten in wedez ful bryt;
Nif he nere scoymus & skyg & non scaþe louied,
Hit were a meruayl to much, hit mot not falle.
Kryst kydde hit Hymself in a carp onez,
þeras He heuened at happez & hyt hem her medez.
Me mynez on one amonge oþer, as Maþew recordez,
þat þus clanness vnclosez a ful cler speche:
þe haþel clene of his hert hapenez ful fayre,
For he schal loke on oure Lorde with a bone chere’;
As so saytz, to þat syt seche schal he neuer
þat any vnclannesse hatz on, auwhere abowte;
For He þat flemus vch fylþe fer fro His hert
May not byde þat burre þat hit His body neen.
Forþy hynot to heuen in haterez totorne,
Ne in þe harlatez hod, & handez vnwaschen.
For what vrþly haþel þat hyhonour haldez
Wolde lyke if a ladde com lyþerly attyred,
When he were sette solempnely in a sete ryche,
Abof dukez on dece, with dayntys serued?
þen þe harlot with haste helded to þe table,
With rent cokrez at þe kne & his clutte traschez,
& his tabarde totorne, & his totez oute,
Oþer ani on of alle þyse, he schulde be halden vtter,
With mony blame ful bygge, a boffet peraunter,
Hurled to þe halle dore & harde þeroute schowued,
& be forboden þat bore to bowe þider neuer,
On payne of enprysonment & puttyng in stokkez;
& þus schal he be schent for his schrowde feble,
þaneuer in talle ne in tuch he trespas more.
& if vnwelcum he were to a worþlych prynce,
et hym is þe hye Kyng harder in her euen;
As Maþew melez in his masse of þat man ryche,
þat made þe mukel mangerye to marie his here dere,
& sende his sonde þen to say þat þay samne schulde,
& in comly quoyntis to com to his feste:
‘For my boles & my borez arn bayted & slayne,
& my fedde foulez fatted with sclat,
My polyle þat is penne-fed & partrykez boþe,
Wyth scheldez of wylde swyn, swanez & cronez,
Al is roþeled & rosted ryt to þe sete;
Comez cof to my corte, er hit colde worþe.’
When þay knewen his cal þat þider com schulde,
Alle excused hem by þe skyly he scape by mot.
On hade bot hym a bor, he sayde, by hys trawþe:
‘Now turne I þeder als tyd þe toun to byholde.’
Anoþer nayed also & nurned þis cawse:
‘I haf erned & at okkez of oxen,
& for my hyez hem bot; to bowe haf I mester,
To see hem pulle in þe plow aproche me byhouez.’
‘& I haf wedded a wyf,’ so wer hym þe þryd;
‘Excuse me at þe court, I may not com þere.’
þus þay drohem adrewith daunger vchone,
þat non passed to þe plate þahe prayed were.
Thenne þe ludych lorde lyked ful ille,
& hade dedayn of þat dede; ful dryly he carpez.
He saytz: ‘Now for her owne sore þay forsaken habbez;
More to wyte is her wrange þen any wylle gentyl.
þenne gotz forth, my gomez, þe grete streetez,
& forsettz on vche a syde þe cete aboute;
þe wayferande frekez, on fote & on hors,
Boþe burnez & burdez, þe better & þe wers,
Laþez hem alle luflyly to lenge at my fest,
& bryngez hem blyþly to bore as barounez þay were,
So þat my palays plat ful be pyt al aboute;
þise oþer wrechez iwysse worþy not wern.’
þen þay cayred & com þat þe cost waked,
Broten bachlerez hem wyth þat þay by bonkez metten,
Swyerez þat swyftly swyed on blonkez,
& als fele vpon fote, of fre & of bonde.
When þay com to þe courte keppte weren þay fayre,
Stytled with þe stewarde, stad in þe halle,
Ful manerly with marchal mad for to sitte,
As he watz dere of degre dressed his seete.
þenne seggez to þe souerayn sayden þerafter:
‘Lo! Lorde, with your leue, at your lege heste
& at þi banne we haf brot, as þou beden habbez,
Mony renischsche renkez, & et is roum more.’
Sayde þe lorde to þo ledez, ‘Laytez et ferre,
Ferre out in þe felde, & fechez mo gestez;
Waytez gorstez & greuez, if ani gomez lyggez;
Whatkyn folk so þer fare, fechez hem hider;
Be þay fers, be þay feble, forlotez none,
Be þay hol, be þay halt, be þay onyed,
& þaþay ben boþe blynde & balterande cruppelez,
þat my hous may holly by halkez by fylled.
For, certez, þyse ilk renkez þat me renayed habbe,
& denounced me not now at þis tyme,
Schul neuer sitte in my sale my soper to fele,
Ne suppe on sope of my seve, þaþaþay swelt schulde.’
Thenne þe sergauntez, at þat sawe, swengen þeroute,
& diden þe dede þat [watz] demed, as he deuised hade,
& with peple of alle plytez þe palays þay fyllen;
Hit weren not alle on wyuez sunez, wonen with on fader.
Wheþer þay wern worþy oþer wers, wel wern þay stowed,
Ay þe best byfore & brytest atyred,
þe derrest at þe hye dese, þat dubbed wer fayrest,
& syþen on lenþe bilooghe ledez inogh.
& ay a[s] segge[s] [serly] semed by her wedez,
So with marschal at her mete mensked þay were.
Clene men in compaynye forknowen wern lyte,
& et þe symplest in þat sale watz serued to þe fulle,
Boþe with menske & with mete & mynstrasy noble,
& alle þe laykez þat a lorde at in londe schewe.
& þay bigonne to be glad þat god drink haden.
& vch mon with his mach made hym at ese.
Now inmyddez þe mete þe mayster hym biþot
þat he wolde se þe semble þat samned was þere,
& rehayte rekenly þe riche & þe pou[eren],
& cherisch hem alle with his cher, & chaufen her joye.
þen he bowez fro his bour into þe brode halle
& to þe best on þe bench, & bede hym be myry,
Solased hem with semblaunt & syled fyrre,
Tron fro table to table & talkede ay myrþe.
Bot as he ferked ouer þe flor, he fande with his ye,
Hit watz not for a halyday honestly arayed,
A þral þryt in þe þrong vnþryuandely cloþed,
Ne no festiual frok, bot fyled with werkkez;
þe gome watz vngarnyst with god men to dele.
& gremed þerwith þe grete lorde, & greue hym he þot.
‘Say me, frende,’ quoþ þe freke with a felle chere,
‘Hov wan þou into þis won in wedez so fowle?
þe abyt þat þou hatz vpon, no halyday hit menskez;
þou, burne, for no brydale art busked in wedez.
How watz þou hardy þis hous for þyn vnhap [to] nee
In on so ratted a robe & rent at þe sydez?
þow art a gome vngoderly in þat goun febele;
þou praysed me & my place ful pouer & ful [g]nede,
þat watz so prest to aproche my presens hereinne.
Hopez þou I be a harlot þi erigaut to prayse?’
þat oper burne watz abayst of his broþe wordez,
& hurkelez doun with his hede, þe vrþe he biholdez;
He watz so scoumfit of his scylle, lest he skaþe hent,
þat he ne wyst on worde what he warp schulde.
þen þe lorde wonder loude laled & cryed,
& talkez to his tormenttourez: ‘Takez hym,’ he biddez,
‘Byndez byhynde, at his bak, boþe two his handez,
& felle fetterez to his fete festenez bylyue;
Stik hym stifly in stokez, & stekez hym þerafter
Depe in my doungoun þer doel euer dwellez,
Greuing & gretyng & gryspyng harde
Of teþe tenfully togeder, to teche hym be quoynt.’
Thus comparisunez Kryst þe kyndom of heuen
To þis frelych feste þat fele arn to called;
For alle arn laþed luflyly, þe luþer & þe better,
þat euer wern fuled in font, þat fest to haue.
Bot war þe wel, if þou wylt, þy wedez ben clene
& honest for þe halyday, lest þou harme lache,
For aproch þou to þat Prynce of parage noble,
He hates helle no more þen hem þat ar sowle.
Wich arn þenne þy wedez þou wrappez þe inne,
þat schal schewe hem so schene schrowde of þe best?
Hit arn þy werkez, wyterly, þat þou wrot hauez,
& lyued with þe lykyng þat lye in þyn hert;
þat þo be frely & fresch fonde in þy lyue,
& fetyse of a fayr forme to fote & to honde,
& syþen alle þyn oþer lymez lapped ful clene;
þenne may þou se þy Sauior & His sete ryche.
For fele[r] fautez may a freke forfete his blysse,
þat he þe Souerayn ne se, þen for slauþe one;
As for bobaunce & bost & bolnande priyde
þroly into þe deuelez þrote man þryngez bylyue.
For couetyse & colwarde & croked dedez,
For monsworne & mensclat & to much drynk,
For þefte & for þrepyng, vnþonk may mon haue;
For roborrye & riboudrye & resounez vntrwe,
& dsyheriete & depryue dowrie of wydoez,
For marryng of maryagez & mayntnaunce of schrewez,
For traysoun & trichcherye & tyrauntyre boþe,
& for fals famacions & fayned lawez;
Man may mysse þe myrþe þat much is to prayse
For such vnþewez as þise, & þole much payne,
& in þe Creatores cort com neuermore,
Ne neuer see Hym with syt for such sour tournez.
Bot I haue herkned & herde of mony hye clerkez,
& als in resounez of ryt red hit myseluen,
þat þat ilk proper Prynce þat paradys weldez
Is displesed at vch a poynt þat plyes to scaþe;
Bot neuer et in no boke breued I herde
þat euer He wrek so wyþerly on werk þat He made,
Ne venged for no vilte of vice ne synne,
Ne so hastyfly watz hot for hatel of His wylle,
Ne neuer so sodenly sot vnsoundely to weng,
As for fylþe of þe flesch þat foles han vsed;
For, as I fynde, þer He foret alle His fre þewez,
& wex wod to þe wrache for wrath at His hert.
For þe fyrste felonye þe falce fende wrot
Whyl he watz hye in þe heuen houen vpon lofte,
Of alle þyse aþel aungelez attled þe fayrest:
& he vnkyndely, as a karle, kydde a reward.
He senot bot hymself how semly he were,
Bot his Souerayn he forsoke & sade þyse wordez:
‘I schal telde vp my trone in þe tramountayne,
& by lyke to þat Lorde þat þe lyft made.’
With þis worde þat he warp, þe wrake on hym lyt:
Drytyn with His dere dom hym drof to þe abyme,
In þe mesure of His mode, His metz neuer þe lasse.
Bot þer He tynt þe tyþe dool of His tour ryche:
þaþe feloun were so fers for his fayre wedez
& his glorious glem þat glent so bryt,
As sone as Drytynez dome drof to hymseluen,
þikke þowsandez þro þrwen þeroute,
Fellen fro þe frymament fendez ful blake,
Sweued at þe fryst swap as þe snaw þikke,
Hurled into helle-hole as þe hyue swarmez.
Fylter fenden folk forty dayez lencþe,
Er þat styngande storme stynt ne myt;
Bot as smylt mele vnder smal siue smokez forþikke.
So fro heuen to helle þat hatel schor laste,
On vche syde of þe worlde aywhere ilyche.
is, hit watz a brem brest & a byge wrache,
& et wrathed not þe Wy; ne þe wrech satled,
Ne neuer wolde, for wyl[fulnes], his worþy God knawe,
Ne pray Hym for no pite, so proud watz his wylle.
Forþy þaþe rape were rank, þe rawþe watz lytt[el];
þahe be kest into kare, he kepes no better.
Bot þat oper wrake þat wex, on wyez hit lyt
þurþe faut of a freke þat fayled in trawþe,
Adam inobedyent, ordaynt to blysse.
þer pryuely in paradys his place watz devised,
To lyue þer in lykyng þe lenþe of a terme,
& þenne enherite þat home þat aungelez forgart;
Bot þurþe eggyng of Eue he ete of an apple
þat enpoysened alle peplez þat parted fro hem boþe,
For a defence þat watz dyt of Drytyn Seluen,
& a payne þeron put & pertly halden.
þe defence watz þe fryt þat þe freke towched,
& þe dom is þe deþe þat drepez vus alle;
Al in mesure & meþe watz mad þe vengiaunce,
& efte amended with a mayden þat make had neuer.
Bot in þe þryd watz forþrast al þat þryue schuld:
þer watz malys mercyles & mawgre much scheued,
þat watz for fylþe vpon folde þat þe folk vsed,
þat þen wonyed in þe worlde withouten any maysterz.
Hit wern þe fayrest of forme & of face als,
þe most & þe myriest þat maked wern euer,
þe styfest, þe stalworþest þat stod euer on fete,
& lengest lyf in hem lent of ledez alle oþer.
For hit was þe forme foster þat þe folde bred,
þe aþel aunceterez sunez pat Adam watz called,
To wham God hade geuen alle þat gayn were,
Alle þe blysse boute blame þat bodi myt haue;
& þose lykkest to þe lede, þat lyued next after;
Forþy so semly to see syþen wern none.
þer watz no law to hem layd bot loke to kynde,
& kepe to hit, & alle hit cors clanly fulfylle.
& þenne founden þay fylþe in fleschlych dedez,
& controeued agayn kynde contrare werkez,
& vsed hem vnþryftyly vchon on oþer,
& als with oþer, wylsfully, upon a wrange wyse:
So ferly fowled her flesch þat þe fende loked
How þe deter of þe douþe wern derelych fayre,
& fallen in felaschyp with hem on folken wyse,
& engendered on hem jeauntez with her japez ille.
þose wern men meþelez & maty on vrþe,
þat for her lodlych laykez alosed þay were;
He watz famed for fre þat fet loued best,
& ay þe bigest in bale þe best watz halden.
& þenne euelez on erþe ernestly grewen
& multyplyed monyfolde inmongez mankynde,
For þat þe maty on molde so marre þise oþer
þat þe Wye þat al wrot ful wroþly bygynnez.
When He knew vche contre coruppte in hitseluen,
& vch freke forloyned fro þe ryt wayez,
Felle temptande tene towched His hert.
As wye wo hym withinne, werp to Hymseluen:
‘Me forþynkez ful much þat euer I mon made,
Bot I schal delyuer & do away þat doten on þis molde,
& fleme out of þe folde al þat flesch werez,
Fro þe burne to þe best, fro bryddez to fyschez;
Al schal doun & be ded & dryuen out of erþe
þat euer I sette saule inne; & sore hit Me rwez
þat euer I made hem Myself; bot if I may herafter,
I schal wayte to be war her wrenchez to kepe.’
þenne in worlde watz a wye wonyande on lyue,
Ful redy & ful rytwys, & rewled hym fayre,
In þe drede of Drytyn his dayez he vsez,
& ay glydande wyth his God, his grace watz þe more.
Hym watz þe nome Noe, as is innoghe knawen.
He had þre þryuen sunez, & þay þre wyuez:
Sem soþly þat on, þat oþer hyt Cam,
& þe jolef Japheth watz gendered þe þryd.
Now God in nwy to Noe con speke
Wylde wrakful wordez, in His wylle greued:
‘þe ende of alle kynez flesch þat on vrþe meuez
Is fallen forþwyth My face, & forþer hit I þenk.
With her vnworþelych werk Me wlatez withinne;
þe gore þerof Me hatz greued & þe glette nwyed.
I schal strenkle My distresse, & strye al togeder,
Boþe ledez & londe & alle þat lyf habbez.
Bot make to þe a mancioun, & þat is My wylle,
A cofer closed of tres, clanlych planed.
Wyrk wonez þerinne for wylde & for tame,
& þenne cleme hit with clay comly within[n]e,
& alle þe endentur dryuen daube withouten.
& þus of lenþe & of large þat lome þou make:
þre hundred of cupydez þou holde to þe lenþe,
Of fyfty fayre ouerþwert forme þe brede;
& loke euen þat þyn ark haue of heþe þrette,
& a wyndow wyd vpon[ande] wrot vpon lo[f]te,
In þe compas of a cubit kyndely sware;
A wel dutande dor, don on þe syde;
Haf hallez þerinne & halkez ful mony,
Boþe boske[n]z & bourez & wel bounden penez.
For I schal waken vp a water to wasch alle þe worlde,
& quelle alle þat is quik with quauende flodez,
Alle þat glydez & gotz & gost of lyf habbez;
I schal wast with My wrath þat wons vpon vrþe.
Bot My forwarde with þe I festen on þis wyse,
For þou in reysoun hatz rengned & rytwys ben euer:
þou schal enter þis ark with þyn aþel barnez
& þy wedded wyf; with þe þou take
þe makez of þy myry sunez; þis meyny of ate
I schal saue of monnez saulez, & swelt þose oþer.
Of vche best þat berez lyf busk þe a cupple,
Of vche clene comly kynde enclose seuen makez,
Of vche horwed in ark halde bot a payre,
For to saue Me þe sede of alle ser kyndez.
& ay þou meng with þe malez þe mete ho-bestez,
Vche payre by payre to plese ayþer oþer;
With alle þe fode þat may be founde frette þy cofer,
For sustnaunce to yowself & also þose oþer.’
Ful grayþely gotz þis god man & dos Godez hestes,
In drydred & daunger þat durst do non oþer.
Wen hit watz fettled & forged & to þe fulle grayþed,
þenn con Dryttyn hym dele dryly þyse wordez.
‘Now Noe,’ quoþ oure Lorde, ‘art þou al redy?
Hatz þou closed þy kyst with clay alle aboute?’
‘e, Lorde, with þy leue,’ sayde þe lede þenne,
Al is wrot at þi worde, as þou me wyt lantez.’
‘Enter in, þenn,’ quoþ He, & haf þi wyf with þe,
þy þre sunez, withouten þrep, & her þre wyuez;
Bestez, as I bedene haue, bosk þerinne als,
& when e arn staued, styfly stekez yow þerinne.
Fro seuen dayez ben seyed I sende out bylyue
Such a rowtande ryge þat rayne schal swyþe
þat schal wasch alle þe worlde of werkez of fylþe;
Schal no flesch vpon folde by fonden onlyue,
Outtaken yow at in þis ark staued
& sed þat I wyl saue of þyse ser bestez.’
Now Noe neuer sty[n]tez, þat niy[t] he bygynnez,
Er al wer stawed & stoken as þe steuen wolde.
Thenne sone com þe seuenþe day, when samned wern alle,
& alle woned in þe whichche, þe wylde & þe tame.
þen bolned þe abyme, & bonkez con ryse,
Waltes out vch walle-heued in ful wode stremez;
Watz no brymme þat abod vnbrosten bylyue;
þe mukel lauande loghe to þe lyfte rered.
Mony clustered clowde clef alle in clowtez;
Torent vch a rayn-ryfte & rusched to þe vrþe,
Fon neuer in forty dayez. & þen þe flod ryses,
Ouerwaltez vche a wod & þe wyde feldez.
For when þe water of þe welkyn with þe worlde mette,
Alle þat deth mot drye drowned þerinne.
þer watz moon for to make when meschef was cnowen,
þat not dowed bot þe deth in þe depe stremez;
Water wylger ay wax, wonez þat stryede,
Hurled into vch hous, hent þat þer dowelled.
Fryst feng to þe flyt alle þat fle myt;
Vuche burde with her barne þe byggyng þay leuez
& bowed to þe hybonk þer brentest hit wern,
& heterly to þe hye hyllez þay [h]aled on faste.
Bot al watz nedlez her note, for neuer cowþe stynt
þe roe raynande ryg, þe raykande wawez,
Er vch boþom watz brurdful to þe bonkez eggez,
& vche a dale so depe þat demmed at þe brynkez.
þe moste mountaynez on mor þenne watz no more drye,
& þeron flokked þe folke, for ferde of þe wrake.
Syþen þe wylde of þe wode on þe water flette;
Summe swymmed þeron þat saue hemself trawed,
Summe stye to a stud & stared to þe heuen,
Rwly wyth a loud rurd rored for drede.
Harez, herttez also, to þe hye runnen;
Bukkez, bausenez, & bulez to þe bonkkez hyed;
& alle cryed for care to þe Kyng of heuen,
Recouerer of þe Creator þay cryed vchone,
þat amounted þe masse, þe mase His mercy watz passed,
& alle His pyte departed fro peple þat He hated.
Bi þat þe flod to her fete floed & waxed,
þen vche a segge sewel þat synk hym byhoued.
Frendez fellen in fere & faþmed togeder,
To dryher delful deystyne & dyen alle samen;
Luf lokez to luf & his leue takez,
For to ende alle at onez & for euer twynne.
By forty dayez wern faren, on folde no flesch styryed
þat þe flod nade al freten with fetande waez;
For hit clam vche a clyffe, cubites fyftene
Ouer þe hyest hylle þat hurkled on erþe.
þenne mourkne in þe mudde most ful nede
Alle þat spyrakle inspranc, no sprawlyng awayled,
Saue þe haþel vnder hach & his here straunge,
Noe þat ofte neuened þe name of oure Lorde,
Hym atsum in þat ark, as aþel God lyked,
þer alle ledez in lome lenged druye.
þe arc houen watz on hye with hurlande gotez,
Kest to kythez vncouþe þe clowdez ful nere.
Hit waltered on þe wylde flod, went as hit lyste,
Drof vpon þe depe dam, in daunger hit semed,
Withouten mast, oþer myke, oþer myry bawelyne,
Kable, oþer capstan to clyppe to her ankrez,
Hurrok, oþer hande-helme hasped on roþer,
Oþer any sweande sayl to seche after hauen,
Bot flote forthe with þe flyt of þe felle wyndez.
Whederwarde so þe water wafte, hit rebounde;
Ofte hit roled on rounde & rered on ende;
Nyf oure Lorde hade ben her lodezmon hem had lumpen harde.
Of þe lenþe of Noe lyf to lay a lel date,
þe sex hundreth of his age & none odde erez,
Of secounde monyth þe seuen[ten]þe day rytez,
Towalten alle þyse welle-hedez & þe water flowed;
& þryez fyfty þe flod of folwande dayez;
Vche hille watz þer hidde with y[þ]ez ful graye.
Al watz wasted þat þer wonyed þe worlde withinne,
þ[at] euer flote, oþer flwe, oþer on fote ede,
That roly watz þe remnaunt þat þe rac dryuez
þat alle gendrez so joyst wern joyned wythinne
Bot quen þe Lorde of þe lyfte lyked Hymseluen
For to mynne on His mon His meth þat abydez,
þen He wakened a wynde on watterez to blowe;
þenne lasned þe llak þat large watz are.
þen He stac vp þe stangez, stoped þe wellez,
Bed blynne of þe rayn: hit batede as faste;
þenne lasned þe lolowkande togeder.
After harde dayez wern out an hundreth & fyfte,
As þat lyftande lome luged aboute.
Where þe wynde & þe weder warpen hit wolde,
Hit satled on a softe day, synkande to grounde;
On a rasse of a rok hit rest at þe laste,
On þe mounte of Mararach of Armene hilles.
þat oþerwayez on Ebrv hit hat þe Thanes.
Bot þaþe kyste in þe cragez wern closed to byde,
et fyned not þe flod ne fel to þe boþemez,
Bot þe hyest of þe eggez vnhuled weren a lyttel,
þat þe burne bynne borde byhelde þe bare erþe.
þenne wafte he vpon his wyndowe, & wysed þeroute
A message fro þat meyny hem moldez to seche:
þat watz þe rauen so ronk, þat rebel watz euer;
He watz colored as þe cole, corbyal vntrwe.
& he fongez to þe flyt & fannez on þe wyndez,
Halez hye vpon hyt to herken tyþyngez.
He croukez for comfort when carayne he fyndez
Kast vp on a clyffe þer costese lay drye;
He hade þe smelle of þe smach & smoltes þeder sone,
Fallez on þe foule flesch & fyllez his wombe,
& sone ederly forete isterday steuen,
How þe cheuetayn hym charged þat þe kyst emed.
þe rauen raykez hym forth, þat reches ful lyttel
How alle fodez þer fare, ellez he fynde mete;
Bot þe burne bynne borde þat bod to hys come
Banned hym ful bytterly with bestes alle samen.
He sechez anoþer sondezmon, & settez on þe dou[u]e,
Bryngez þat bryt vpon borde, blessed, & sayde:
‘Wende, worþelych wyt, vus wonez to seche;
Dryf ouer þis dymme water; if þou druye fyndez
Bryng bodworde to bot blysse to vus alle.
þaþat fowle be false, fre be þou euer.’
Ho wyrle out on þe weder on wyngez ful scharpe,
Drely alle alonge day þat dorst neuer lyt;
& when ho fyndez no folde her fote on to pyche,
Ho vmbekestez þe coste & þe kyst sechez.
Ho hittez on þe euentyde & on þe ark sittez;
Noe nymmes hir anon & naytly hir stauez.
Noe on anoþer day nymmez efte þe doveue,
& byddez hir bowe ouer þe borne efte bonkez to seche;
& ho skyrmez vnder skwe & skowtez aboute,
Tyl hit watz nye at þe nat, & Noe þen sechez.
On ark on an euentyde houez þe dowue;
On stamyn ho stod & stylle hym abydez.
What! ho brot in hir beke a bronch of olyue,
Gracyously vmbegrouen al with grene leuez;
þat watz þe syngne of sauyte þat sende hem oure Lorde,
& þe satlyng of Hymself with þo sely bestez.
þen watz þer joy on þat gyn where jumpred er dryed,
& much comfort in þat cofer þat watz clay-daubed.
Myryly on a fayr morn, monyth þe fyrst,
þat fallez formast in þe er, & þe fyrst day,
Ledez loen in þat lome & loked þeroute,
How þat watterez wern woned & þe worlde dryed.
Vchon loued oure Lorde, bot lenged ay stylle
Tyl þay had tyþyng fro þe Tolke þat tyned hem þerinne.
þen Godez glam to hem glod þat gladed hem alle,
Bede hem drawe to þe dor: delyuer hem He wolde.
þen went þay to þe wykket, hit walt vpon sone;
Boþe þe burne & his barnez bowed þeroute,
Her wyuez walkez hem wyth & þe wylde after,
þroly þrublande in þronge, þrowen ful þykke.
Bot Noe of vche honest kynde nem out an odde,
& heuened vp an auter & haled hit fayre,
& sette a sakerfyse þeron of vch a ser kynde
þat watz comly & clene: God kepez non oþer.
When bremly brened þose bestez, & þe breþe rysed,
þe sauour of his sacrafyse sot to Hym euen
þat al spedez & spyllez; He spekes with þat ilke
In comly comfort ful clos & cortays wordez:
‘Now, Noe, no more nel I neuer wary
Alle þe mukel mayny [on] molde for no mannez synnez,
For I se wel þat hit is sothe þat alle mannez wyttez
To vnþryfte arn alle þrawen with þot of her herttez,
& ay hatz ben, & wyl be et; fro her barnage
Al is þe mynde of þe man to malyce enclyned.
Forþy schal I neuer schende so schortly at ones
As dysstrye al for manez synne, dayez of þis erþe.
Bot waxez now & wendez forth & worþez to monye,
Multyplyez on þis molde, & menske yow bytyde.
Sesounez schal yow neuer sese of sede ne of heruest,
Ne hete, ne no harde forst, vmbre ne droþe,
Ne þe swetnesse of somer, ne þe sadde wynter,
Ne þe nyt, ne þe day, ne þe newe erez,
Bot euer renne restlez: rengnez e þerinne.’
þerwyth He blessez vch a best, & bytat hem þis erþe.
þen watz a skylly skyualde, quen scaped alle þe wylde,
Vche fowle to þe flyt þat fyþerez myt serue,
Vche fysch to þe flod þat fynne couþe nayte.
Vche beste to þe bent þat þat bytes on erbez;
Wylde wormez to her won wryþez in þe erþe,
þe fox & þe folmarde to þe fryth wyndez,
Herttes to hye heþe, harez to gorstez,
& lyounez & lebardez to þe lake-ryftes:
Hernez & hauekez to þe hye rochez,
þe hole-foted fowle to þe flod hyez,
& vche best at a brayde þer hym best lykez;
þe fowre frekez of þe folde fongez þe empyre.
Lo! suche a wrakful wo for wlatsum dedez
Parformed þe hye Fader on folke þat He made;
þat He chysly hade cherisched He chastysed ful hardee,
In devoydynge þe vylanye þat venkquyst His þewez.
Forþy war þe now, wye þat worschyp desyres
In His comlych courte þat Kyng is of blysse,
In þe fylþe of þe flesch þat þou be founden neuer,
Tyl any water in þe worlde to wasche þe fayly.
For is no segge vnder sunne so seme of his craftez,
If he be sulped in synne, þat syttez vnclene;
On spec of spote may spede to mysse
Of þe syte of þe Souerayn þat syttez so hye;
For þat schewe me schale in þo schyre howsez,
As þe beryl bornyst byhouez be clene.
þat is sounde on vche a syde & no sem habes,
Withouten maskle oþer mote, as margerye-perle.
Syþen þe Souerayn in sete so sore forþot
þat euer He man vpon molde merked to lyuy,
For he in fylþe watz fallen, felly He uenged,
Quen fourferde alle þe flesch þat He formed hade.
Hym rwed þat He hem vprerde & rat hem lyflode;
& efte þat He hem vndyd, hard hit Hym þot.
For quen þe swemande sore sot to His hert,
He knyt a couenaunde cortaysly with monkynde þere,
In þe mesure of His mode & meþe of His wylle,
þat He schulde neuer for no syt smyte al at onez,
As to quelle alle quykez for qued þat myt falle,
Whyl of þe lenþe of þe londe lastez þe terme.
þat ilke skyl for no scaþe ascaped Hym neuer.
Wheder wonderly He wrak on wykked men after,
Ful felly for þat ilk faute forferde a kyth ryche,
In þe anger of His ire, þat ared mony;
& al watz for þis ilk euel, þat vnhappen glette,
þe venym & þe vylanye & þe vycios fylþe
þat bysulpez mannez saule in vnsounde hert,
þat he his Saueour ne see with syt of his yen.
Alle illez He hates as helle þat alle stynkkez;
Bot non nuyez Hym on nat ne neuer vpon dayez
As harlottrye vnhonest, heþyng of seluen:
þat schamez for no schrewedschyp, schent mot he worþe.
Bot sauyour, mon, in þyself, þaþou a sotte lyuie,
þaþou bere þyself babel, byþenk þe sumtyme
Wheþer He þat stykked vche a stare in vche steppe ye,
if Hymsel[f] be bore blynde hit is a brod wonder;
& He þat fetly in face fettled alle eres,
If he hatz losed þe lysten hit lyftez meruayle:
Trave þou neuer þat tale, vntrwe þou hit fyndez.
þer is no dede so derne þat dittez His yen;
þer is no wye in his werk so war ne so stylle
þat hit ne þrawez to Hym þr[o] er he hit þot haue.
For He is þe gropande God, þe grounde of alle dedez,
Rypande of vche a ring þe reynyez & hert.
& þere He fyndez al fayre a freke wythinne,
þat hert honest & hol, þat haþel He honourez,
Sendez hym a sad syt: to se His auen face,
& harde honysez þise oþer, & of His erde flemez.
Bot of þe dome of þe douþe for dedez of schame,
He is so skoymos of þat skaþe, He scarrez bylyue;
He may not drye to draw allyt, bot drepez in hast:
& þat watz schewed schortly by a scaþe onez.
Olde Abraham in erde onez he syttez
Euen byfore his hous-dore, vnder an oke grene;
Bryt blykked þe bem of þe brode heuen;
In þe hye hete þerof Abraham bidez:
He watz schunt to þe schadow vnder schyre leuez.
þenne watz he war on þe waye of wlonk Wyez þrynne;
If þay wer farande & fre & fayre to beholde
Hit is eþe to leue by þe last ende.
For þe lede þat þer laye þe leuez anvnder,
When he hade of Hem syt he hyez bylyue,
& as to God þe goodmon gos Hem agaynez
& haylsed Hem in onhede, & sayde: ‘Hende Lorde,
if euer þy mon vpon molde merit disserued,
Lenge a lyttel with þy lede, I loly biseche;
Passe neuer fro þi pouere, if I hit pray durst,
Er þou haf biden with þi burne & vnder boe restted,
& I schal wynne Yow wyt of water a lyttel,
& fast aboute schal I fare Your fette wer waschene.
Resttez here on þis rote & I schal rachche after
& brynge a morsel of bred to banne Your hertte.’
‘Fare forthe,’ quoþ þe Frekez, ‘& fech as þou seggez;
By bole of þis brode tre We byde þe here.’
þenne orppedly into his hous he hyed to Sare,
Commaunded hir to be cof & quyk at þis onez:
‘þre mettez of mele menge & ma kakez;
Vnder askez ful hote happe hem byliue;
Quyl I fete sumquat fat, þou þe fyr bete,
Prestly at þis ilke poynte sum polment to make.’
He cached to his covhous & a calf bryngez,
þat watz tender & not toe, bed tyrue of þe hyde,
& sayde to his seruaunt þat hit seþe faste;
& he deruely at his dome dyt hit bylyue.
þe burne to be bare-heued buskez hym þenne,
Clechez to a clene cloþe & kestez on þe grene,
þrwe þryftyly þeron þo þre þerue kakez,
& bryngez butter wythal & by þe bred settez;
Mete messez of mylke he merkkez bytwene,
Syþen potage & polment in plater honest.
As sewer in a god assyse he serued Hem fayre,
Wyth sadde semblaunt & swete of such as he hade;
& God as a glad gest mad god chere
þat watz fayn of his frende, & his fest praysed.
Abraham, al hodlez, with armez vp-folden,
Mynystred mete byfore þo Men þat mytes al weldez.
þenne þay sayden as þay sete samen alle þrynne,
When þe mete watz remued & þay of mensk speken,
‘I schal efte hereaway, Abram,’ þay sayden,
‘et er þy lyuez lyt leþe vpon erþe,
& þenne schal Sare consayue & a sun bere,
þat schal be Abrahamez ayre & after hym wynne
With wele & wyth worschyp þe worþely peple
þat schal halde in heritage þat I haf men ark[ed].’
þenne þe burde byhynde þe dor for busmar laed;
& sayde sothly to hirself Sare þe madde:
‘May þou traw for tykle þat þou tonne motez,
& I so hye out of age, & also my lorde?’
For soþely, as says þe wryt, he wern of sadde elde,
Boþe þe wye & his wyf, such werk watz hem fayled
Fro mony a brod day byfore; ho barayn ay byene,
þat selue Sare, withouten sede into þat same tyme.
þenne sayde oure Syre þer He sete: ‘Se! so Sare laes,
Not trawande þe tale þat I þe to schewed.
Hopez ho ot may be harde My hondez to work?
& et I avow verayly þe avaunt þat I made;
I schal eply aayn & elde þat I hyt,
& sothely send to Sare a soun & an hayre.’
þenne swenged forth Sare & swer by hir trawþe
þat for lot þat þay laused ho laed neuer.
‘Now innoghe: hit is not so,’ þenne nurned þe Drytyn,
‘For þou laed alo, bot let we hit one.’
With þat þay ros vp radly, as þay rayke schulde,
& setten toward Sodamas Her syt alle at onez;
For þat cite þerbysyde watz sette in a vale,
No mylez fro Mambre mo þen tweyne,
Whereso wonyed þis ilke wy, þat wendez with oure Lorde
For to tent Hym with tale & teche Hym þe gate.
þen glydez forth God; þe godmon Hym folez;
Abraham heldez Hem wyth, Hem to conueye
In towarde þe cety of Sodamas þat synned had þenne
In þe faute of þis fylþe. þe Fader hem þretes,
& sayde þus to þe segg þat sued Hym after:
‘How myt I hyde Myn hert fro Habraham þe trwe,
þat I ne dyscouered to his corse My counsayl so dere,
Syþen he is chosen to be chef chyldryn fader,
þat so folk schal falle fro to flete alle þe worlde,
& vche blod in þat burne blessed schal worþe?
Me bos telle to þat tolk þe tene of My wylle,
& alle Myn atlyng to Abraham vnhaspe bilyue.
The grete soun of Sodamas synkkez in Myn erez,
& þe gult of Gomorre garez Me to wrath.
I schal lyt into þat led & loke Myseluen
[If] þay haf don as þe dyne dryuez on lofte.
þay han lerned a lyst þat lykez me ille,
þat þay han founden in her flesch of fautez þe werst:
Vch male matz his mach a man as hymseluen,
& fylter folyly in fere on femmalez wyse.
I compast hem a kynde crafte & kende hit hem derne,
& amed hit in Myn ordenaunce oddely dere,
& dyt drwry þerinne, doole alþer-swettest,
& þe play of paramorez I portrayed Myseluen,
& made þerto a maner myriest of oþer:
When two true togeder had tyed hemseluen,
Bytwene a male & his make such merþe schulde conne,
Welnye pure paradys mot preue no better;
Ellez þay mot honestly ayþer oþer welde,
At a stylle stollen steuen, vnstered wyth syt,
Luf-lowe hem bytwene lasched so hote
þat alle þe meschefez on mold mot hit not sleke.
Now haf þay skyfted My skyl & scorned natwre,
& henttez hem in heþyng an vsage vnclene.
Hem to smyte for þat smod smartly I þenk,
þat wyez schal be by hem war, worlde withouten ende.’
þenne ared Abraham & alle his mod chaunge[d],
For hope of þe harde hate þat hyt hatz oure Lorde.
Al sykande he sayde: ‘Sir, with Yor leue,
Schal synful & saklez suffer al on payne?
Weþer euer hit lyke my Lorde to lyfte such domez
þat þe wykked & þe worþy schal on wrake suffer,
& weye vpon þe worre half þat wrathed þe neuer?
þat watz neuer þy won þat wrotez vus alle.
Now fyfty fyn frendez wer founde in onde toune,
In þe cety of Sodamas & also Gomorre,
þat neuer lakked þy laue, bot loued ay trauþe,
& retful wern & resounable & redy þe to serue,
Schal þay falle in þe faute þat oþer frekez wrot,
& joyne to her juggement, her juise to haue?
þat nas neuer þyn note, vnneuened hit worþe,
þat art so gaynly a God & of goste mylde.’
‘Nay, for fyfty,’ quoþ þe Fader, ‘& þy fayre speche,
& þay be founden in þat folk of her fylþe clene,
I schal forgyue alle þe gylt þurMy grace one,
& let hem smolt al unsmyten smoþely at onez.’
‘Aa! blessed be þow,’ quoþ þe burne, ‘so boner & þewed,
& al haldez in þy honde, þe heuen & þe erþe;
Bot, for I haf þis talke tatz to non ille
if I mele a lyttel more þat mul am & askez.
What if fyue faylen of fyfty þe noumbre,
& þe remnaunt be reken, how restes þy wylle?’
‘And fyue wont of fyfty,’ quoþ God, ‘I schal forete alle
& wythhalde My honde for hortyng on lede.’
‘& quat if faurty be fre & fauty þyse oþer:
Schalt þow schortly al schende & schape non oþer?’
‘Nay, þafaurty forfete, et fryst I a whyle,
& voyde away My vengaunce, þaMe vyl þynk.’
þen Abraham obeched Hym & loly Him þonkkez:
‘Now sayned be þou, Sauiour, so symple in þy wrath!
I am bot erþe ful euel & vsle so blake,
For to mele wyth such a Mayster as mytez hatz alle.
Bot I haue bygonnen wyth my God, & He hit gayn þynkez;
if I forloyne as a fol þy fraunchyse may serue.
What if þretty þryuande be þrad in on tounez,
What schal I leue of my Lorde, [i]f He hem leþe wolde?’
þenne þe godlych God gef hym onsware:
‘et for þretty in þrong I schal My þro steke,
& spare spakly of spyt in space of My þewez,
& My rankor refrayne four þy reken wordez.’
‘What for twenty,’ quoþ þe tolke, ‘vntwynez þou hem þenne?’
‘Nay, if þou ernez hit et, ark I hem grace;
If þat twenty be trwe, I tene hem no more,
Bot relece alle þat regioun of her ronk werkkez.’
‘Now, aþel Lorde,’ quoþ Abraham, ‘onez a speche,
& I schal schape no more þo schalkkez to helpe.
If ten trysty in toune be tan in þi werkkez,
Wylt þou mese þy mode & menddyng abyde?’
‘I graunt,’ quoþ þe grete God, ‘Graunt mercy,’ þat oþer;
& þenne arest þe renk & rat no fyrre.
& Godde glydez His gate by þose grene wayez,
& he conueyen Hym con with cast of his ye;
& als he loked along þereas oure Lorde passed,
et he cryed Hym after with careful steuen:
‘Meke Mayster, on þy mon to mynne if þe lyked,
Loth lengez in on leede þat is my lef broþer;
He syttez þer in Sodomis, þy seruaunt so pouere,
Among þo mansed men þat han þe much greued.
if þou tynez þat toun, tempre þyn yre,
As þy mersy may malte, þy meke to spare.’
þen he wendez, wendez his way, wepande for care,
Towarde þe mere of Mambre, wepande for sorewe;
& þere in longyng al nyt he lengez in wones,
Whyl þe Souerayn to Sodamas sende to spye.
His sondes into Sodamas watz sende in þat tyme,
In þat ilk euentyde, by aungels tweyne,
Meuand meuande mekely togeder as myry men onge,
As Loot in a loge dor lened hym alone,
In a porche of þat place pyt to þe ates,
þat watz ryal & ryche so watz þe renkes seluen.
As he stared into þe strete þer stout men played,
He sye þer swey in asent swete men tweyne;
Bolde burnez wer þay boþe with berdles chynnez,
Ryol rollande fax to raw sylk lyke,
Of ble as þe brere-flour whereso þe bare scheweed.
Ful clene watz þe countenaunce of her cler yen;
Wlonk whit watz her wede & wel hit hem semed.
Of alle feturez ful fyn & fautlez boþe;
Watz non autly in ouþer, for aungels hit wern,
& þat þe ep vnderede þat in þe ate syttez;
He ros vp ful radly & ran hem to mete,
& loe he loutez hem to, Loth, to þe grounde,
& syþen soberly: ‘Syrez, I yow byseche
þat e wolde lyt at my loge & lenge þerinne.
Comez to your knaues kote, I craue at þis onez;
I schal fette yow a fatte your fette for to wasche;
I norne yow bot for on nyt nee me to lenge,
& in þe myry mornyng e may your waye take.’
& þay nay þat þay nolde neno howsez,
Bot stylly þer in þe strete as þay stadde wern
þay wolde lenge þe long nat & logge þeroute:
Hit watz hous innoe to hem þe heuen vpon lofte.
Loth laþed so longe wyth luflych wordez
þat þay hym graunted to go & grut no lenger.
þe bolde to his byggyng bryngez hem bylyue,
þat [watz] ryally arayed, for he watz ryche euer.
þe wyez wern welcom as þe wyf couþe;
His two dere doterez deuoutly hem haylsed,
þat wer maydenez ful meke, maryed not et,
& þay wer semly & swete, & swyþe wel arayed.
Loth þenne ful lytly lokez hym aboute,
& his men amonestes mete for to dyt:
‘Bot þenkkez on hit be þrefte what þynk so e make,
For wyth no sour no no salt seruez hym neuer.’
Bot et I wene þat þe wyf hit wroth to dyspyt,
& sayde softely to hirself: ‘þis vn[s]auere hyne
Louez no salt in her sauce; et hit no skyl were
þat oþer burne be boute, þaboþe be nyse.’
þenne ho sauerez with salt her seuez vchone,
Agayne þe bone of þe burne þat hit forboden hade,
& als ho scelt hem in scorne þat wel her skyl knewen.
Why watz ho, wrech, so wod? Ho wrathed oure Lorde.
þenne seten þay at þe soper, wern serued bylyue,
þe gestes gay & ful glad, of glam debonere,
Welawynnely wlonk, tyl þay waschen hade,
þe trestes tylt to þe woe & þe table boþe.
Fro þe seggez haden souped & seten bot a whyle,
Er euer þay bosked to bedde, þe borwatz al vp,
Alle þat weppen myt welde, þe wakker & þe stronger,
To vmbelye Lothez hous þe ledez to take.
In grete flokkez of folk þay fallen to his atez;
As a scowte-wach scarred so þe asscry rysed;
With kene clobbez of þat clos þay clatz on þe wowez,
& wyth a schrylle scarp schout þay schewe þyse worde[z]:
‘If þou louyez þy lyf, Loth, in þyse wones,
ete vus out þose ong men þat ore-whyle here entred,
þat we may lere hym of lof, as oure lyst biddez,
As is þe asyse of Sodomas to seggez þat passen.’
Whatt! þay sputen & speken of so spitous fylþe,
What! þay eed & olped of estande sore,
þat et þe wynd & þe weder & þe worlde stynkes
Of þe brych þat vpbraydez þose broþelych wordez.
þe godman glyfte with þat glam & gloped for noyse;
So scharpe schame to hym schot, he schrank at þe hert.
For he knew þe costoum þat kyþed þose wrechez,
He doted neuer for no doel so depe in his mynde.
‘Allas!’ sayd hym þenne Loth, & lytly he rysez,
& bowez forth fro þe bench into þe brode ates.
What! he wonded no woþe of wekked knauez,
þat he ne passed þe port þe p[er]il to abide.
He went forthe at þe wyket & waft hit hym after,
þat a clyket hit clet clos hym byhynde.
þenne he meled to þo men mesurable wordez,
For harlotez with his hendelayk he hoped to chast:
‘Oo, my frendez so fre, your fare is to strange;
Dotz away your derf dyn & derez neuer my gestes.
Avoy! hit is your vylaynye, e vylen yourseluen;
& e are jolyf gentylmen, your japez ar ille
Bot I schal kenne yow by kynde a crafte þat is better:
I haf a tresor in my telde of tow my fayre deter,
þat ar maydenez vnmard for alle men ette;
In Sodamas, þaI hit say, non semloker burdes;
Hit arn ronk, hit arn rype, & redy to manne;
To samen wyth þo semly þe solace is better.
I schal biteche yow þo two þat tayt arn & quoynt,
& laykez wyth hem as yow lyst, & letez my gestes one.’
þenne þe rebaudez so ronk rerd such a noyse
þat aly hurled in his erez her harlotez speche:
‘Wost þou not wel þat þou wonez here a wye strange,
An outcomlyng, a carle? We kylle of þyn heued!
Who joyned þe be jostyse oure japez to blame,
þat com a boy to þis bor, þaþou be burne ryche?’
þus þay þrobled & þrong & þrwe vmbe his erez,
& distresed hym wonder strayt with strenkþe in þe prece,
Bot þat þe onge men, so epe, ornen þeroute,
Wapped vpon þe wyket & wonnen hem tylle,
& by þe hondez hym hent & horyed hym withinne,
& steken þe ates ston-harde wyth stalworth barrez.
þay blwe a boffet inblande þat banned peple,
þat þay blustered, as blynde as Bayard watz euer;
þay lest of Lotez logging any lysoun to fynde,
Bot nyteled þer alle þe nyt for not at þe last.
þenne vch tolke tyt hem, þat hade of tayt fayled,
& vchon roþeled to þe rest þat he reche mot;
Bot þay wern wakned al wrank þat þer in won lenged,
Of on þe vglokest vnhap þat euer on erd suffred.
Ruddon of þe day-rawe ros vpon vten,
When merk of þe mydnyt mot no more last.
Ful erly þose aungelez þis haþel þay ruþen,
& glopnedly on Godez halue gart hym vpryse;
Fast þe freke ferkez vp ful ferd at his hert;
þay comaunded hym cof to cach þat he hade,
‘Wyth þy wyf & þy wyez & þy wlonc detters,
For we laþe þe, sir Loth, þat þou þy lyf haue.
Cayre tid of þis kythe er combred þou worþe,
With alle þi here vpon haste, tyl þou a hil fynde;
Foundez faste on your fete; bifore your face lokes,
Bot bes neuer so bolde to blusch yow bihynde,
& loke e stemme no stepe, bot strechez on faste;
Til e reche to a reset, rest e neuer.
For we schal tyne þis toun & trayþely disstrye,
Wyth alle þise wyez so wykke wytly devoyde,
& alle þe londe with þise ledez we losen at onez;
Sodomas schal ful sodenly synk into grounde,
& þe grounde of Gomorre gorde into helle,
& vche a koste of þis kythe clater vpon hepes.’
þen laled Loth: ‘Lorde, what is best?
If I me fele vpon fote þat I fle mot,
Hov schulde I huyde me fro H[y]m þat hatz His hate kynned
In þe brath of His breth þat brennez alle þinkez?
To crepe fro my Creatour & know not wheder,
Ne wheþer His fooschip me folez bifore oþer bihynde.’
þe freke sayde: ‘No foschip oure Fader hatz þe schewed,
Bot hily heuened þi hele fro hem þat arn combred.
Nov wale þe a wonnyng þat þe warisch myt,
& He schal saue hit for þy sake þat hatz vus sende hider,
For þou art oddely þyn one out of þis fylþe,
& als Abraham þyn eme hit at Himself asked.’
‘Lorde, loued He worþe,’ quoþ Loth, ‘vpon erþe!
þen is a cite herbisyde þat Segor hit hatte,
Here vtter on a rounde hil hit houez hit one.
I wolde, if His wylle wore, to þat won scape.’
‘þenn fare forth,’ quoþ þat fre, ‘& fyne þou neuer,
With þose ilk þat þow wylt þat þrenge þe after,
& ay goande on your gate, wythouten agayn-tote,
For alle þis londe schal be lorne longe er þe sonne rise.’
þe wye wakened his wyf & his wlonk deteres,
& oþer two myri men þo maydenez schulde wedde;
& þay token hit as tyt & tented hit lyttel;
þafast laþed hem Loth, þay leen ful stylle.
þe aungelez hasted þise oþer & aly hem þratten,
& enforsed alle fawre forth at þe atez:
þo wern Loth & his lef, his luflyche deter;
þer sot no mo to sauement of cities aþel fyue.
þise aungelez hade hem by hande out at þe atez,
Prechande hem þe perile, & beden hem passe fast:
‘Lest e be taken in þe teche of tyrauntez here,
Loke e bowe now bi bot; bowez fast hence!’
& þay kayre ne con, & kenely flowen.
Erly, er any heuen-glem, þay to a hil comen.
þe grete God in His greme bygynnez on lofte
To wakan wederez so wylde; þe wyndez He callez,
& þay wroþely vpwafte & wrastled togeder,
Fro fawre half of þe folde flytande loude.
Clowdez clustered bytwene kesten vp torres,
þat þe þik þunder-þrast þirled hem ofte.
þe rayn rueled adoun, ridlande þikke
Of felle flaunkes of fyr & flakes of soufre,
Al in smolderande smoke smachande ful ille,
Swe aboute Sodamas & hit sydez alle,
Gorde to Gomorra, þat þe grounde laused,
Abdama & Syboym, þise ceteis alle faure
Al birolled wyth þe rayn, rostted & brenned,
& ferly flayed þat folk þat in þose fees lenged.
For when þat þe Helle herde þe houndez of heuen,
He watz ferlyly fayn, vnfolded bylyue;
þe grete barrez of þe abyme he barst vp at onez,
þat alle þe regioun torof in riftes ful grete,
& clouen alle in lyttel cloutes þe clyffez aywhere,
As lauce leuez of þe boke þat lepes in twynne.
þe brethe of þe brynston bi þat hit blende were,
Al þo citees & her sydes sunkken to helle.
Rydelles wern þo grete rowtes of renkkes withinne,
When þay wern war of þe wrake þat no wye achaped;
Such a omerly arm of ellyng þer rysed,
þerof clatered þe cloudes, þat Kryst myt haf rawþe.
þe segge herde þat soun to Segor þat ede,
& þe wenches hym wyth þat by þe way foled;
Ferly ferde watz her flesch þat flowen ay ilyche,
Trynande ay a hye trot, þat torne neuer dorsten.
Loth & þo luly-whit, his lefly two deter,
Ay foled here face, bifore her boþe yen;
Bot þe balleful burde, þat neuer bode keped,
Blusched byhynden her bak þat bale for to herkken.
Hit watz lusty Lothes wyf þat ouer he[r] lyfte schulder
Ones ho bluschet to þe bure, bot bod ho no lenger
þat ho nas stadde a stiffe ston, a stalworth image,
Al so salt as ani se, & so ho et standez.
þay slypped bi & sye hir not þat wern hir samen-feres,
Tyl þay in Segor wern sette, & sayned our Lorde;
Wyth lyt louez vplyfte þay loued Hym swyþe,
þat so His seruauntes wolde see & saue of such woþe.
Al watz dampped & don & drowned by þenne;
þe ledez of þat lyttel toun wern lopen out for drede
Into þat malscrande mere, marred bylyue,
þat not saued watz bot Segor, þat sat on a lawe.
þe þre ledez þerin, Loth & his deter;
For his make watz myst, þat on þe mount lenged
In a stonen statue þat salt sauor habbes,
For two fautes þat þe fol watz founde in mistrauþe:
On, ho serued at þe soper salt bifore Drytyn,
& syþen, ho blusched hir bihynde, þahir forboden were;
For on ho standes a ston, & salt for þat oþer,
& alle lyst on hir lik þat arn on launde bestes.
Abraham ful erly watz vp on þe morne,
þat alle nat much niye hade no mon in his hert,
Al in longing for Loth leyen in a wache;
þer he lafte hade oure Lorde he is on lofte wonnen;
He sende toward Sodomas þe syt of his yen,
þat euer hade ben an erde of erþe þe swettest,
As aparaunt to paradis, þat plantted þe Drytyn;
Nov is hit plunged in a pit like of pich fylled.
Suche a roþun of a reche ros fro þe blake,
Askez vpe in þe arye & vsellez þer flowen,
As a fornes ful of flot þat vpon fyr boyles
When bryt brennande brondez ar bet þeranvnder.
þis watz a uengaunce violent þat voyded þise places,
þat foundered hatz so fayr a folk & þe folde sonkken.
þer þe fyue citees wern set nov is a see called,
þat ay is drouy & dym, & ded in hit kynde,
Blo, blubrande, & blak, vnblyþe to nee;
As a stynkande stanc þat stryed synne,
þat euer of synne & of smach smart is to fele.
Forþy þe derk Dede See hit is demed euermore,
For hit dedez of deþe duren þere et;
For hit is brod & boþemlez, & bitter as þe galle,
& not may lenge in þat lake þat any lyf berez,
& alle þe costez of kynde hit combrez vchone.
For lay þeron a lump of led, & hit on loft fletez,
& folde þeron a lyt fyþer, & hit to founs synkkez;
& þer water may walter to wete any erþe
Schal neuer grene þeron growe, gresse ne wod nawþer.
If any schalke to be schent wer schowued þerinne,
þahe bode in þat boþem broþely a monyth,
He most ay lyue in þat loe in losyng euermore,
& neuer drye no dethe to dayes of ende.
& as hit is corsed of kynde & hit coostez als,
þe clay þat clenges þerby arn corsyes strong,
As alum & alkaran, þat angre arn boþe,
Soufre sour & saundyuer, & oþer such mony;
& þer waltez of þat water in waxlokes grete
þe spuniande aspaltoun þat spyserez sellen;
& suche is alle þe soyle by þat se halues,
þat fel fretes þe flesch & festred bones.
& þer ar tres by þat terne of traytoures,
& þay borgounez & beres blomez ful fayre,
& þe fayrest fryt þat may on folde growe,
As orenge & oþer fryt & apple-garnade,
Also red & so ripe & rychely hwed
As any dom myt deuice of dayntyez oute;
Bot quen hit is brused oþer broken, oþer byten in twynne,
No worldez goud hit wythinne, bot wyndowande askes.
Alle þyse ar teches & tokenes to trow vpon et,
& wittnesse of þat wykked werk, & þe wrake after
þat oure Fader forferde for fylþe of þose ledes.
þenne vch wye may wel wyt þat He þe wlonk louies;
& if He louyes clene layk þat is oure Lorde ryche,
& to be couþe in His courte þou coueytes þenne,
To se þat Semly in sete & His swete face,
Clerrer counseyl, counseyl con I non, bot þat þou clene worþe.
For Clopyngnel in þe compas of his clene Rose,
þer he expounez a speche to hym þat spede wolde
Of a lady to be loued: ‘Loke to hir sone
Of wich beryng þat ho be, & wych ho best louyes,
& be ryt such in vch a bore of body & of dedes,
& folþe fet of þat fere þat þou fre haldes;
& if þou wyrkkes on þis wyse, þaho wyk were,
Hir schal lyke þat layk þat lyknes hir tylle.’
If þou wyl dele drwrye wyth Drytyn þenne,
& lelly louy þy Lorde & His leef worþe,
þenne confourme þe to Kryst, & þe clene make,
þat euer is polyced als playn as þe perle seluen.
For, loke, fro fyrst þat He lyt withinne þe lel mayden,
By how comly a kest He watz clos þere,
When venkkyst watz no vergynyte, ne vyolence maked,
Bot much clener watz hir corse, God kynned þerinne.
& efte when He borne watz in Beþelen þe ryche,
In wych puryte þay departed; þaþay pouer were,
Watz neuer so blysful a bour as watz a bos þenne,
Ne no schroude hous so schene as a schepon þare,
Ne non so glad vnder God as ho þat grone schulde.
For þer watz seknesse al sounde þat sarrest is halden,
& þer watz rose reflayr where rote hatz ben euer,
& þer watz solace & songe wher sorhatz ay cryed;
For aungelles with instrumentes of organes & pypes,
& rial ryngande rotes & þe reken fyþel,
& alle hende þat honestly mot an hert glade,
Aboutte my lady watz lent quen ho delyuer were.
þenne watz her blyþe Barne burnyst so clene
þat boþe þe ox & þe asse Hym hered at ones;
þay knewe Hym by His clannes for Kyng of nature,
For non so clene of such a clos com neuer er þenne.
& if clanly He þenne com, ful cortays þerafter,
þat alle þat longed to luþer ful lodly He hated,
By nobleye of His norture He nolde neuer towche
Ot þat watz vngoderly oþer ordure watz inne.
et comen lodly to þat Lede, as lazares monye,
Summe lepre, summe lome, & lomerande blynde,
Poysened, & parlatyk, & pyned in fyres,
Drye folk & ydropike, & dede at þe laste,
Alle called on þat Cortayse & claymed His grace.
He heled hem wyth hynde speche of þat þay ask after,
For whatso He towched also tyd tourned to hele,
Wel clanner þen any crafte cowþe devyse.
So clene watz His hondelyng vche ordure hit schonied,
& þe gropyng so goud of God & Man boþe,
þat for fetys of His fyngeres fonded He neuer
Nauþer to cout ne to kerue with knyf ne wyth egge;
Forþy brek He þe bred blades wythouten,
For hit ferde freloker in fete in His fayre honde,
Displayed more pryuyly when He hit part schulde,
þenne alle þe toles of Tolowse mot tyt hit to kerue.
þus is He kyryous & clene þat þou His cort askes:
Hov schulde þou com to His kyth bot if þou clene were?
Nov ar we sore & synful & sovly vchone;
How schulde we se, þen may we say, þat Syre vpon throne?
is, þat Mayster is mercyable, þaþou be man fenny,
& al tomarred in myre whyle þou on molde lyuyes;
þou may schyne þurschryfte, þaþou haf schome serued,
& pure þe with penaunce tyl þou a perle worþe.
Perle praysed is prys þer perre is schewed,
þahym not derrest be demed to dele for penies.
Quat may þe cause be called bot for hir clene hwes,
þat wynnes worschyp abof alle whyte stones?
For ho schynes so schyr þat is of schap rounde,
Wythouten faut oþer fylþe if ho fyn were,
& wax euer in þe worlde in weryng so olde,
et þe perle payres not whyle ho in pyese lasttes;
& if hit cheue þe chaunce vncheryst ho worþe,
þat ho blyndes of ble in bour þer ho lygges,
Nobot wasch hir wyth wourchyp in wyn as ho askes,
Ho by kynde schal becom clerer þen are.
So if folk be defowled by vnfre chaunce,
þat he be sulped in sawle, seche to schryfte,
& he may polyce hym at þe prest, by penaunce taken,
Wel bryter þen þe beryl oþer browden perles.
Bot war þe wel, if þou be waschen wyth water of schryfte,
& polysed als playn as parchmen schauen,
Sulp no more þenne in synne þy saule þerafter,
For þenne þou Drytyn dyspleses with dedes ful sore,
& entyses Hym to tene more trayþly þen euer,
& wel hatter to hate þen hade þou no waschen.
For when a sawele is satled & sakred to Drytyn,
He holly haldes hit His & haue hit He wolde;
þenne efte lastes hit likkes, He loses hit ille,
As hit were rafte wyth vnryt & robbed wyth þewes.
War þe þenne for þe wrake: His wrath is achaufed
For þat þat ones watz His schulde efte be vnclene,
þahit be bot a bassyn, a bolle oþer a scole,
A dysche oþer a dobler, þat Drytyn onez serued.
To defowle hit euer vpon folde fast He forbedes,
So is He scoymus of scaþe þat scylful is euer.
& þat watz bared in Babyloyn in Baltazar tyme,
Hov harde vnhap þer hym hent & hastyly sone,
For he þe vesselles avyled þat vayled in þe temple
In seruyse of þe Souerayn sumtyme byfore.
if e wolde tyt me a tom telle hit I wolde,
Hov charged more watz his chaunce þat hem cherych nolde
þen his fader forloyne þat feched hem wyth strenþe,
& robbed þe relygioun of relykes alle.
Danyel in his dialokez devysed sumtyme,
As et is proued expresse in his profecies,
Hov þe gentryse of Juise & Jherusalem þe ryche
Watz disstryed wyth distres, & drawen to þe erþe.
For þat folke in her fayth watz founden vntrwe,
þat haden hyt þe hye God to halde of Hym euer;
& He hem haled for His & help at her nede
In mukel meschefes mony, þat meruayl [is] to here.
& þay forloyne her fayth & foled oþer goddes,
& þat wakned His wrath & wrast hit so hye
þat He fylsened þe faythful in þe falce lawe
To forfare þe falce in þe faythe trwe.
Hit watz sen in þat syþe þat Zedethyas rengned
In Juda, þat justised þe Juyne kynges.
He sete on Salamones solie on solemne wyse,
Bot of leaute he watz lat to his Lorde hende:
He vsed abominaciones of idolatrye,
& lette lyt bi þe lawe þat he watz lege tylle.
Forþi oure Fader vpon folde a foman hym wakned:
Nabigodenozar nuyed hym swyþe.
He pursued into Palastyn with proude men mony,
& þer he wast wyth with werre þe wones of þorpes;
He hered vp alle Israel & hent of þe beste,
& þe gentylest of Judee in Jerusalem biseged,
Vmbewalt alle þe walles wyth wyes ful stronge,
At vche a dor a doty duk, & dutte hem wythinne;
For þe borwatz so bygge baytayled alofte,
& stoffed wythinne with stout men to stalle hem þeroute.
þenne watz þe sege sette þe cete aboute,
Skete skarmoch skelt, much skaþe lached;
At vch brugge a berfray on basteles wyse
þat seuen syþe vch a day asayled þe ates;
Trwe tulkkes in toures teueled wythinne,
In bigge brutage of borde bulde on þe walles;
þay fet & þay fende of, & fylter togeder
Til two er ouertorned, et tok þay hit neuer.
At þe laste, vpon longe, þo ledes wythinne,
Faste fayled hem þe fode, enfannined monie;
þe hote hunger wythinne hert hem wel sarre
þen any dunt of þat douthe þat dowelled þeroute.
þenne wern þo rowtes redles in þo ryche wones;
Fro þat mete watz myst, megre þay wexen,
& þay stoken so strayt þat þay ne stray myt
A fote fro þat forselet to forray no goudes.
þenne þe kyng of þe kyth a c

1 Star2 Stars3 Stars4 Stars5 Stars (3 votes, average: 4,00 out of 5)

Cleanness - PEARL POET